Korte forklaringer på ord og uttrykk du møter når du driver et lite aksjeselskap eller et holdingselskap. Der vi har en kilde, lenker vi til Skatteetatens håndbøker, Lovdata eller Brønnøysundregistrene, så du kan lese hele regelen selv.
Når selskapet ditt får utbytte som er skattefritt etter fritaksmetoden, skal 3 prosent av utbyttet likevel tas med som skattepliktig inntekt. Unntaket er utbytte mellom selskaper i samme skattemessige konsern, det vil si der ett selskap eier mer enn 90 prosent av aksjene og stemmene ved utgangen av året utbyttet vedtas.
Aksjeeierboken er selskapets egen oversikt over hvem som eier aksjene, og hvor mange hver eier. Styret fører den, og den må oppdateres når aksjer skifter eier.
Aksjekapitalen er beløpet eierne har skutt inn i selskapet mot å få aksjer, slik det står i vedtektene. I et aksjeselskap må den være minst 30 000 kroner.
Låner du som personlig aksjonær penger av ditt eget aksjeselskap, skattlegges lånet som hovedregel som utbytte hos deg det året du får pengene. Det samme gjelder lån til dine nærstående.
Aksjonærregisteroppgaven er den årlige oppgaven der aksjeselskapet melder til Skatteetaten hvem som eide aksjene, og hva som skjedde med dem i løpet av året, som utbytte, kapitalendringer og salg. Fristen er 31. januar året etter.
En emisjon er når selskapet øker aksjekapitalen ved å utstede nye aksjer, som regel mot at nye eller eksisterende eiere betaler inn penger. Generalforsamlingen vedtar kapitalforhøyelsen, eller gir styret fullmakt til å gjøre det.
Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten. Styret må vurdere dette blant annet før selskapet deler ut utbytte.
Fri egenkapital er den delen av egenkapitalen selskapet kan dele ut som utbytte. Den regnes ut fra siste godkjente årsregnskap, etter at aksjekapitalen og annen bundet egenkapital er dekket.
Fritaksmetoden er reglene som gjør at et aksjeselskap i hovedsak ikke betaler skatt av utbytte og gevinst på aksjer det eier, og at tap på slike aksjer heller ikke gir fradrag. Det er hovedgrunnen til at mange eier aksjene sine gjennom et holdingselskap.
Innbetalt kapital er det eierne har betalt inn som aksjekapital og overkurs, da selskapet ble stiftet eller ved senere kapitalforhøyelser. Får eierne slik kapital betalt tilbake, regnes det ikke som utbytte skattemessig.
Konsernbidrag er en overføring mellom selskaper i samme konsern som gir fradrag hos giveren og er skattepliktig hos mottakeren, slik at overskudd kan utlignes mot underskudd. Morselskapet må eie mer enn 90 prosent av aksjene og ha like stor andel av stemmene, og det må være slik ved årets slutt. Bidraget må også holde seg innenfor det selskapet lovlig kan dele ut.
En mellombalanse er en balanse for en dato etter siste årsregnskap, som lar selskapet dele ut ekstraordinært utbytte ut fra nyere tall; balansedagen kan ikke være mer enn seks måneder før generalforsamlingen vedtar utbyttet. Den må revideres hvis selskapet har revisor, og sendes til Regnskapsregisteret. Utbyttet kan først betales når registeret har registrert og kunngjort den.
Overkurs er den delen av betalingen for nye aksjer som overstiger aksjenes pålydende. Betaler eierne 100 kroner for en aksje med pålydende 10 kroner, er 90 kroner overkurs.
Tilleggsutbytte er utbytte som vedtas senere i året, etter den ordinære generalforsamlingen, ut fra det samme godkjente årsregnskapet. Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å vedta det, og fullmakten må registreres i Foretaksregisteret før den kan brukes.
Utbytte er en utdeling av selskapets overskudd til aksjonærene. Generalforsamlingen vedtar utbyttet etter forslag fra styret, og selskapet kan ikke dele ut mer enn den frie egenkapitalen tillater.